Halvering av matavfallet innen 2030

Halvering av matavfallet innen 2030
Danskene har redusert sitt matavfall med 25 prosent de siste fem årene, noe som er rekord i Europa

Rundt 88 millioner tonn mat blir bortkastet årlig i EU, med tilhørende kostnader beregnet til 143 milliarder euro. EU og medlemsstatene har forpliktet seg til å oppfylle målene for bærekraftig utvikling. Et av målene er å halvere matavfallet innen 2030.

Selger overskuddsmat
Norges første supermarked med overskuddsmat regner med å omsette mat for 30 millioner kroner i år. “Vi vet ikke hvilke varer vi har i butikken fra en dag til en annen, men i dag har vi solgt kroneis til tre kroner, knekkebrød for en femmer og kjøttpølse til 13 kroner per kilo” sier Thor Johansen, gründer og butikksjef i Holdbart.no. Varene selges grunnet ny eller skadet emballasje, eller at det er mindre enn 100 dager til utløpsdato og da ønsker ikke kjedene å ta varene inn. Han vektlegger at det er stor forskjell mellom siste forbrukersdag og best før, men at forbrukerne ikke alltid er klar over dette.

For å inspirere har de alliert seg med Louise Brunborg-Næss, kvinnen bak matbloggen restemat.no. “I dag har vi billig bog, men alle vet ikke hvordan de skal bruke den. Da lager Louise mat med bog og legger ut, forteller Johansen.

Ser til Danmark
Danskene ligger et hakk foran og har redusert sitt matavfall med 25 prosent de siste fem årene, noe som er rekord i Europa. En av de som står bak denne rekorden er Stop Spild Af Mad – Danmarks største frivillige bevegelse mot matavfall. Selina Juul, er organisasjonens grunnlegger. “Da jeg stiftet Stop Spild Af Mad var det bare en liten Facebook-gruppe. Men interessen var allerede gigantisk rett fra starten: folk strømmet til, 2 uker senere var i landsdekkende medier, 3 måneder senere kom Rema 1000 og fortalte oss at det har fjernet mengerabatter i alle butikkene i lander for å bidra til mindre avfall – på grunn av oss!”

Stop Splid Af Mad har levert tonnevis (bokstavelig talt) av god overskuddsmat til hjemløse, introdusert doggybags sammen med Unilever i Danmark, og inngått et omfattende samarbeid med COOP. ”Forbrukere er en av de avgjørende faktorene for å stoppe matavfall! Vi forbrukere har en utrolig stor makt til å forandre på ting. Denne makten ligger i handlekurven vår. Vi har også en plikt til å bruke det vi har kjøpt. Flere studier har vist at mindre matavfall er den enkleste personlige innsatsen for bedre klima.”

Danskene har redusert sitt matavfall med 25 prosent de siste fem årene

EU
Alle aktører i næringskjeden har en rolle å spille for å redusere matavfall, fra de som produserer og behandler matvarer (bønder, matprodusenter og prosessorer) til de som lager mat til forbruk (serveringssektoren, forhandlere) og til slutt forbrukerne selv.

Det sentrale målet for EUs mattrygghetspolitikk er å beskytte både menneskers og dyrs helse. EU vil ikke gå på kompromiss med disse standardene, og i samarbeid med medlemslandene og interessentene ser de etter muligheter for å hindre matavfall og styrke bærekraften i matssystemet.

Redusering av matavfallet har et enormt potensial til å redusere ressursene vi bruker til å produsere maten vi spiser; å være mer effektiv, vil spare både penger og miljøet. Redusering av matavfall er en integrert del av Kommisjonens nye Pakke for sirkulær økonomi. Denne er ment til å stimulere Europas overgang til en sirkulær økonomi som vil øke global konkurranseevne, fremme bærekraftig vekst og generere nye arbeidsplasser.

Best før og siste forbrukersdag
Bedre forståelse og bruk av datomerking på mat, kan forhindre og redusere matavfall i EU. Det er anslått at en betydelig del av husholdningsavfallet (15-33%, avhengig av studiene) kan knyttes til datomerket som blant annet skyldes forbrukernes misforståelse av betydningen av disse datoene.

Fakta om matavfall

  • En europeisk eller nordamerikansk forbruker kaster nesten 100 kilo mat årlig. Globalt blir dette 1,3 milliarder tonn mat, noe som beløper seg til 1 billioner dollar.
  • Matavfall genererer 3,3 milliarder tonn karbondioksid og står for 14% av klimagassutslippene. Hvis bortkastet mat var et land, ville det være den tredje største produsenten av karbondioksid i verden, etter USA og Kina.
  • Bare en fjerdedel av all bortkastet mat kan mate de 795 millioner underernærte menneskene rundt om i verden som lider av sult, og matavfall i Europa alene kan mate 200 millioner sultne mennesker.

Flere fakta finnes her

Europabanken.no