I Tromsø har murmesterlaugets leder Ottar Gohli (t.v), daglig leder i Hålogaland Byggopp Jørn Ridderseth (i midten) og leder for Arktisk malermesterlaug Svein Morten Sørensen dratt i gang fellesmøter for å se på mulige samarbeidsformer. Sørensen mener altså at man bør tilbake til det han kaller "de opprinnelige verdiene"
Mindre håndverksbedrifter sliter og små fag risikerer å dø ut. Stolte håndverkere og arbeidsgivere i Troms mener at de opprinnelige verdiene har blitt borte. Vi må ta dem tilbake. Selv om vi er arbeidsgivere, er vi avgjort for arbeidernes rettigheter.
Fremtidig eksistens for mindre håndverksfag Malermester Svein Morten Sørensen er leder for Arktisk malermesterlaug, og tok nylig initiativet til fellesmøter med Troms murmesterforening. Vi må ta opp kampen for å berge de små fagenes fremtid. For situasjonen er alvorlig, mener han. Lauget i nord har liten aktivitet, vi mener derfor at en samkjøring av møter med murerne kan ha en positiv effekt. Både når det gjelder aktivitet og tilhørighet blant medlemmene.
-Du kan godt si at vi ønsker oss tilbake til de tider da arbeidernes rettigheter og krav til rettigheter stod sentralt på dagsorden. Disse spørsmålene ble diskutert i brakka, på kontoret og på forbundsnivå. Ja til og med i regjeringen. Selv om de også hadde sine utfordringer, var det en annen orden på mye når vi går litt tilbake i tid. Kanskje særlig i byggebransjen, der det i dag er det til tider nesten kaos.
-Om vi ikke foretar oss noe dør lauget ut. Lauget har fortsatt tro på at MLF er organisasjonen som skal fronte malermestrenes saker gjennom BNL, og videre mot de styrende organer. Laugene er i så måte viktige for å nå ut i landet.
Nye påfunn
-Er det mulig å skru tiden tilbake? Blir ikke det veldig bakstreversk?
-Det er slett ikke alle nye påfunn som er like positive. Det vi har sett etter at Schengen-avtalen begynte å tre i kraft, er at vi har fått til dels lovløse tilstander innenfor vår bransje. Dette er ikke nødvendigvis bare utlendingenes skyld. Snarere tvert imot, vil jeg nesten si.
Likevel er det et faktum at vi nå har en situasjon som er uholdbar for svært mange av oss, og som vi må finne en vei ut av. Jeg skal gjerne være med på å diskutere forskjellige veier ut av dette, men en ting er sikkert: Slik det er nå kan det ikke fortsette. Han er engasjert, ja nesten elektrisk i sin argumentasjon:
-Det er omtrent ikke mulig å skaffe lærlinger til de små fagene. Det skyldes en ganske stor bukett med forskjellige faktorer som virker i samme retning: Fordi vi har sett en bransje stadig mer infisert av sosial dumping og alt det medfører, blir prisene i markedet veldig presset.
Både offentlige og private byggherrer, store entreprenører og andre har vært litt tankeløse, vil jeg si. I sin iver etter å skape billigst mulige løsninger for seg selv, sine kunder og/eller brukere, har de bidratt til en negativ utviklingstrend som nå er kommet så langt at mange nesten ikke holder ut lenger.
Dette vil nødvendigvis måtte gå ut over de firmaene i bransjen som ønsker å drive seriøst. Vi ser at de rettigheter arbeidstakerne gjennom generasjoner har streiket og sloss for, ikke alltid har vært urimelige. Svært mye av dette er i dag implementert i blant annet arbeidsmiljøloven. Våre egne forfedres kamp for rimelige arbeidsforhold og fornuftig lønn er i ferd med å bli satt til side. Dette skaper et urettferdig konkurransegrunnlag ved prissetting av anbud. De som har arbeidstakere som av en eller annen grunn ikke krever sin rett, kan enkelt prise seg til oppdragene.
Det koster penger å følge «gulboka» til fellesforbundet, men om alle gjorde det som et minimum ville mye ha blitt mer rettferdig. Ungdommen ville forhåpentligvis også fått et annet inntrykk av yrket, enn det mange har i idag.
Et eksempel er varebilen som stopper utenfor arbeidsplassen, hvor 6-7 mann hopper ut av varerommet. De har faktisk krav på å sitte i et trygt sete med sikkerhetsbelte. Men det koster, akkurat som det koster å leie inn en arbeidsbrakke, betale overtid og annet som faktisk er lovfestet. Derfor vil vi tilbake til den tiden da arbeidstakerne krevde sine rettigheter.
Hvordan kom vi hit?
-Hva er årsaken til at dette har fått utviklet seg?
-Det er sammensatt, men blant annet vil jeg peke på at som arbeidsgivere har vi kanskje vært for opptatte av å holde på pengebingen. Tidvis så opptatt av å beskytte oss selv, at vi ikke har sett hvilken kløkt og utholdenhet arbeidstakerne har hatt i sin kamp opp gjennom tidene.
Kanskje er det nettopp arbeidstakerne og Fellesforbundet som kan være livredderen for de små fagene med de mindre mesterbedriftene. Blant annet gjennom å kreve sin rett som igjen gir likere grunnlag for prissetting. I tillegg er det jo trist å se at flere og flere synes det er greit å berike seg selv over andre, ved å ikke tilkjennegi de ansattes rettigheter. Det er et stikk til oss selv. Og et lite stikk i siden bør vel også folket i sin helhet få som synes det er så greit å handle svart. Men det får vi ta en annen gang, sier Sørensen.
