“Rail Baltic” er et av de mest ambisiøse infrastrukturprosjektene som er i ferd med å vokse fram i EU. Det dreier seg om et prosjekt som vil koste velvoksne 3,6 milliarder Euro, og som binder sammen 5-6 EU land på en effektiv måte.
Her på jernbanestasjonen i Tallinn vil det bli livlig trafikk dersom prosjektet blir en virkelighet. Tallinn vil bli startstedet, dersom Rail Baltic realiseres.
Gigantprosjekt gir rekordjernbane. Jernbanen, som er planlagt å gå fra Tallinn i Estland via Riga i Latvia og Kaunas i Litauen til Warshawa i Polen. Derfra går det strake veien til Berlin. Det har også vært sterke krefter i sving for å bygge en jernbanetunnel fra Helsinki til Tallinn for også å hekte Finland på dette systemet. Uansett vil nybyggingen dreie seg om hele 950 kilometer ny jernbane.
Smalspor Årsaken til at ideen i det hele tatt ble lansert, var at en rekke av de “nye” landene i EU har det gamle smalsporede systemet som Sovjetstatene ble pålagt å bygge – slik at det passet til det russiske jernbanesystemet. På grensen måtte man så løfte opp jernbanevognene, og skifte hjulsystem før transporten kunne gå videre. Det skjer ikke i dag, så nær sagt all varetransport gjennom og til de baltiske statene går med lastebil. Det er knyttet store forventninger til nybyggingen, som i alle fall i prinsippet er vedtatt, og der det har begynt å tegne seg en fremdriftsplan:
Prosjektplaner ble lansert for Estlands del allerede i mai i 2014. I løpet av våren 2016 ble så de tenkiske valgene gjort. Og det er først da at de 5 EU-statene som er gått sammen om prosjektet, vil kunne søke EU om støtte til gigantutbyggingen. Håpet er nemlig at fellesskapet skal kunne finansiere hele 70-80 prosent av utbyggingen.
Kjapp utbygging Så vil det gå ganske raskt videre, om de planleggende statene får det som de vil. I 2017-18 mener man det er mulig å påbegynne byggingen, og i 2023 skal det hele stå ferdig. Dette er således et relativt ekspansivt opplegg, når man altså ser for seg at det skal bygges hele 190 kilometer jernbane hvert eneste år i 5 år. Altså en strekning som tilsvarer noe i overkant av Oslo – Lillehammer. Hvert eneste år!
Prosjektet er et samarbeide mellom de 5 involverte nasjonene, Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Beregninger som er gjort, viser en kostnad på om lag 4-5 millioner Euro for hver bygde jernbanekilometer. Byggingen starter i Muuga havn i Tallinn, og ender altså i jernbanesystemet i Polen, slik at man har tilgang til jernbanesystemet som kan bringe både gods og passasjerer helt til Berlin – og videre.
Sentralt i arbeidet for å bringe alle formaliteter i orden på forhånd, og ikke minst sikre at randstatene Polen og Finland opprettholder interessen, er det som er blitt kalt “Rail Baltic raudteetaristu” etter et estisk innspill, som handler om å tilpasse alle regler for godskryssing av landegrenser og andre byråkratiske hindreinger som måtte ligge til hinder for prosjektet.Så langt har 8 partnere vært inne i bildet i de fem landene, og det legges opp til en miks av interessenter i et kjempestort joint venture som altså omfatter minst 5 land. Når man så tar med utførende entreprenører, kan det være snakk om langt flere involverte, og slik sett bli en av de bredest funderte prosjektene i hele EU på mange år.
Joint venture Sist i juli kom dette prosjektet enda et skritt nærmere realisering, da representanter for Estland, Polen, Latvia, Finland og Litauen ble enige om å gå inn i et slikt jount venture opplegg. Nå gjenstår bare underskriftene til landenes transportministere for at prosjektet kan realiseres.
Baltic Rail Joint Company har som målsetting å sørge for de forberedende arbeidene som er nødvendige for å dra prosjektet i gang, slik som en velfungerende prosjektplan som kan brukes som utgangspunkt for en søknad til EU om den omtalte finansieringen. Foreløpig er imidlertid satsingen fra hvert enkelt land relativt begrenset: Rundt 0,65 millioner € skal legges i potten fra hver av deltagerne de første 5 årene. Dermed oppnår man en ganske lav risiko så lenge prosjektet er i sin fortsatt usikre fase.
Imidlertid står mange uavklarte saker igjen å løse: Som i de fleste saker av denne størrelsesorden, vil det være snakk om til dels omfattende avståelse av grunn, og det er aldri noen enkel sak. Prosjektet har slik sett allerede møtt motbør fra berørte bønder langs ruten, og flere andre interessenter har også meldt det de mener er negative konsekvenser av planene. Men når fem nasjoner på denne måten har forpliktet seg, skal det nok mye til for at skeptikerne vinner fram.
