Torsdag 24. august innvies Hydros nye teknologipilot for verdens mest klima- og energieffektive aluminiumsproduksjon på Karmøy i Rogaland. 4,3 milliarder kroner er investert i Hydros egenutviklede og banebrytende teknologi, med støtte fra Enova og Innovasjon Norge, og verket starter produksjonen i løpet av 2. halvår i år.
- Aluminium i Norge har gått fra å være arbeidsintensiv tungindustri til å bli høyteknologisk kunnskapsindustri. Mange kan «smelte» aluminium, men ikke så mange kan fremstille kostnadseffektiv aluminium med minimalt energiforbruk og minimale utslipp.
Det er Svein Richard Brandtzæg i Hydro som sier dette til Teknologiske Nyheter. Han er tydelig på at dette krever betydelig teknologisk kunnskap og vilje til å satse på utvikling:
- Ja, det stemmer: Derfor er det i egenutviklet teknologi, optimale industriprosesser, kompetente medarbeidere og forskning og industri vegg-i-vegg på verkene våre at Hydro har opparbeidet fortrinn som gjør det mulig å være globalt konkurransedyktig fra et høykostland som Norge.
Samspill - Samspillet mellom Hydro, NTNU, SINTEF, Institutt for Energiteknikk og Universitetet i Oslo har skapt et unikt sterkt fagmiljø innen prosessteknologi, metallurgi og matematisk simulering – som til sammen utgjør et av verdens fremste fagmiljøer innenfor aluminium, slår han fast.
Hydro har mer enn 110 års erfaring med å omdanne naturvitenskap og naturressurser til produkter verden trenger. Kompetanse og teknologisk lederskap med basis i energi har vært en rød tråd, og Hydro har pleid å engasjere seg i hele verdikjeden innenfor sine industrier.
Da Hydro bygget sitt første aluminiumsverk i 1967 var vi avhengige av utenlandske partnere for å få tilgang til teknologi. I dag er det Hydro som setter standarden globalt når vi i høst åpner teknologipiloten på Karmøy med egenutviklet elektrolyseteknologi for verdens mest energieffektive aluminiumsproduksjon.
Industrikunder - Hvem er de 3-4 største industrikundene i Norge for Hydro? Som altså bruker aluminium i sin produksjon?
- Hydro produserer i hovedsak primæraluminium for europeiske og globale markeder, der metallet videreforedles til produkter for bl.a. bil, bygg, emballasje og forbrukerelektronikk, forteller Brandzæg.
Mye aluminium, produsert på vannkraft ved norske verk, havner for eksempel i biler fra BMW, Audi, Mercedes, Land Rover, Porsche, Peugeot, for å nevne noe. Noe bearbeides også til halvfabrikata i Norge, f.eks. ved Hydros valseverk i Holmestrand og på Karmøy, hos Sapa på Magnor og hos Benteler og Hydal i Raufoss. De har igjen enkelte norske og nordiske kunder som lager møbler, vinduer, containere, skap til utendørsbruk og tunneler, tilhengere og andre kundespesifikke produkter til bygg og anlegg, fiskeoppdrett, engineeringsbedrifter, transportnæringen og offentlige etater.
Legeringer - Det finnes mange forskjellige legeringer aluminium, gjør det ikke? Hva er forskjellen i anvendelsesområder?
- Aluminium kan gis veldig ulike og spesialiserte egenskaper ved å tilføre ørsmå mengder av andre metaller i produksjonsprosessen, hvilket gjør at atomene i metallet fordeler seg på ulike måter. Aluminiumslegeringer kan derfor være harde eller myke, stive eller bøyelige, tåle bruk i veldig varme eller veldig kalde omgivelser – eller til og med tolerere fuktighet, salt og forskjellige typer kjemikalier uten å korrodere. Der stål kan ruste, kan aluminium være helt vedlikeholdsfritt.
Disse mangfoldige egenskapene er svært nyttige og viktige for aluminiums anvendelighet, og spesialtilpasses hver enkelt bruk. I en bil vil du at krasjboksen i aluminium skal folde seg pent sammen i et sammenstøt for å absorbere energien i en kollisjon og beskytte menneskene inne i bilen. I en drikkeboks ønsker du derimot at aluminiumet skal gå til brudd når du åpner boksen – uten legeringen som gjør at metallet knekker, ville den ikke kunne åpnes, sier han til slutt.
